”Virkeligheten er møtet mellom verden og et sinn”
Jens Bjørneboe, Hertug Hans 1972.
En undersøkelse av hvordan forbindelse og sammenheng mellom ulike elementer til sammen kan danne en helhetlig form. Som håndrullede staver i lavbrent terracottaleire er alle de enkelte elementene ulike i utformingen, samtidig som de bærer på åpenbare fellestrekk ved form, farge og ikke minst den materielle skjørheten. Montert direkte på gulvet danner stavene det synlige skjelettet til del av en kule-form. I den graderte overgangen mellom form og en blankpolert gulvflate oppsto den en illusjon av dybde som gjorde det mulig å forestille seg formens fortsettelse. Persepsjonspsykologien omfatter mange studier av samspillet mellom elementer, sanseinntrykk og perseptuell bearbeiding til helhetlige former. (Krech og Crutchfield, 1962, 23) Sett i denne sammenhengen danner stavene til sammen en struktur, som tillater blikket å oppleve formen som en helhetlig form på tross av at formen består av en samling synlige enkeltelementer. Samtidig danner det seg en spenning eller bevegelse inne i selve formen ved samspillet mellom lys og stavenes overflate. Spenningen som oppstår innenfor formen har sitt utgangspunkt i samspillet mellom del og helhet i møtet med betrakterens blikk.